Hvorfor jeg digger Stephen Edwin King

I det siste har det slått meg at mine litterære preferanser er avhengig av kontekst. Litt pinlig, egentlig. På sammenkomster i møblert hjem lister jeg gjerne opp størrelser som Albert Camus, Don DeLillo, Paul Auster og til nød John Irving og vår egen Jan Kjærstad og/eller Dag Solstad. Med andre ord et knippe forfattere like originalt som Nytt på nytt.
Når jeg derimot befinner meg på det litt mer rocka sporet, duger storheter som Truman Capote, Charles Bukowski, William Gibson, Norman Mailer og Ian M. Banks.  Gaute Heivolls navn har også en tendens til å figurere i en slik setting. Utvilsomt helt utmerkede ordsmeder dette også, men knapt hva du vil kalle særlig originale valg (kanskje med unntak av Ian M. Banks).

Så hva har dette med Stephen King å gjøre?

Ikke mye, annet enn at jeg stadig oftere tenker at mannen har fått et ufortjent dårlig rykte.

Jo da, han selger bøker i bøtter og spann. Men kanskje nettopp derfor, eller fordi det er laget så mange elendige filmer av skriveriene hans, forbigås han ofte i stillhet. Som om produktivitet og popularitet er det stikk motsatte av kvalitet.

Jeg ønsker derfor å slå et slag for den gamle (skrekk)mesteren ved å servere deg fem fakta du kanskje ikke visste om mannen fra Maine:

1)      Filmen Frihetens regn, som ligger øverst på IMDB’s topp 250-liste, er basert på hans novelle Rita Hayworth and Shawshank Redemption fra samlingen Different seasons. Novellen Stand by me fra den samme samlingen ble også filmatisert med en ung River Phoenix i hovedrollen.

2)      King har kalt den ultrakonservative kommentatoren Glenn Beck for ”Satans mentally challenged younger brother.” I seg selv nok til å digge mannen.

3)       Ble i 2003 tildelt National Book Awards medalje for ”Distinguished Contribution to American Letters.” En pris som blant annet er gitt Norman Mailer, John Updike og Ray Bradbury.

4)      I 2001 gav han ut boken ”On Writing” kanskje den beste boken om det å skrive jeg har lest.

5)      Kings formular for å lykkes som forfatter: Skriv og les 4-6 timer hver dag. Finner du ikke tid til dette, kan du ikke forvente å bli en god forfatter.

Så neste gang jeg hører meg selv tvangsliste opp ”de riktige” navnene på forfattere som har betydd mye for meg, skal jeg inkludere Stephen Edwin King. Uten ham hadde jeg fremdeles levd i den villfarelsen at om man bare venter lenge nok, kommer inspirasjonen av seg selv.
Nå vet jeg at skriving er, som det meste annet, hard arbeid. Ofte frustrerende, noen ganger kjedelig og av og til helt fantastisk.
Litt som livet, egentlig.