Om å skrive…

For å bli forfatter må du som kjent skrive mye og lese mer. Noen ytterst få er gitt en litterær gudegave. For resten av oss dødelige finnes ingen snarvei. Dessverre.  I tillegg må du våge å utsette tekstene dine for tilbakemelding fra andre. Dette kan være like festlig som en rotfylling uten bedøvelse.

Nettbrettromanen

Ikke la deg lure av overskriften. Jeg har ikke fått en ”genial” ide omtrent 15 år etter alle andre. Men helt siden jeg byttet ut min trofaste Kindle med en iPad har jeg tenkt på hvordan de sofistikerte nettbrettene stadig streber etter å forandre (forbedre?) vår leseopplevelse.

Ta tilbake alvoret

Her kan du lese mitt debattinnlegg i Aftenposten. Innlegget sto på trykk i Aftenpostens morgenutgave 29. desember.

Ta alvoret tilbake

Manusmania – tre faser i et skriveprosjekt (Fra idé til bok – Del III)

Det er en velbrukt klisjé at et bokprosjekt kan sammenlignes med et maratonløp. Og bildet stemmer så lenge det er selve utholdenheten man tenker på. Du må rett og slett stå distansen ut. Men der slutter også likheten. Fra start til mål varierer romanprosjektets topografi mer enn visse fotballfruers leppestørrelse. 

Hvorfor jeg digger Stephen Edwin King

I det siste har det slått meg at mine litterære preferanser er avhengig av kontekst. Litt pinlig, egentlig. På sammenkomster i møblert hjem lister jeg gjerne opp størrelser som Albert Camus, Don DeLillo, Paul Auster og til nød John Irving og vår egen Jan Kjærstad og/eller Dag Solstad. Med andre ord et knippe forfattere like originalt som Nytt på nytt.